Hardyguttene og de mystiske strålene<< Forrige bok
      Neste bok >>

Nummer: 69
Original tittel: The Sinister Signpost (revidert utgave)
Originalnr: 15 (revidert utgave)
Utgitt i USA: 1968
Utgitt på norsk: 1980
Sider: 141
Skrevet av: Tom Mulvey
Synopsis: Tom Mulvey
Oversatt av: Kari Gran
Forsideillustrasjon: Rudy Nappi

Les boka online her!

Original utgave:
«Hardyguttene og de mystiske strålene» er en revidert utgave av bok nummer 15, «Hardyguttene går i dekning».

Boka ble skrevet om i 1968, og handlingen i den reviderte utgaven er nokså ulik fra originalen. Imidlertid er både en stjålet veddeløpshest og en gal oppfinner elementer som går igjen i begge utgavene.

Handling:
Fenton Hardy ber sønnene om hjelp til et nytt oppdrag: Et firma som eksperimenterer med hurtiggående biler mistenker at noen spionerer på fabrikken med planer om å stjele tegningene til en ny motor.

Frank og Joe må derfor ta jobb ved fabrikken, og forsøke å finne ut av hvem som kan mistenkes for spionasjen.

Samtidig opplever firmaet trøbbel med sine hurtiggående biler, når flere av dem kjører av veien og bilførerne nesten blir drept etter at vinduet har knust på mystisk vis. Felles for alle utforkjøringene er at førerne har sett et skilt som er merket med «FARE» like før frontvinduet har sprukket.

Saken blir dessuten fort langt mer innviklet når eieren av fabrikken, Keith Alden, blir frastjålet en verdifull veddeløpshest.

Er det den samme banden som står bak både hestetyveriet og industrispionasjen? Og hvilken rolle spiller Aldens grinete sønn oppi det hele?

Guttene innser snart at de står overfor en skruppelløs gjeng med kompliserte våpen - og støter selv på våpenet, ombord i flyet til Jack Wayne.


   - Vær forsiktig! sa Frank til Wayne. - Det kan være et eller annet slags våpen.
   I neste øyeblikk slo alle vinduene i flyet små sprekker. Wayne og guttene kunne ikke se noe som helst gjennom de melkehvite rutene.
   - Vi må fly i blinde! skrek Jack og vendte nesen på flyet oppover.
   - Men hvordan skal vi klare å lande? spurte Frank sammenbitt.

Trivia:
// I den norske oversettelsen har Kari Gran tatt seg friheten med å korte ned en god del. I den amerikanske utgaven mottar tante Gertrude en arv fra en fjern slektning, nemlig flere hester. Hun er fullstendig uinteressert i dyrene, men Frank og Joe drar likevel ned for å undersøke hestene – som befinner seg i Maryland. Det er der de støter på den mystiske Fowler, som ved deres første møte er særdeles hyggelig mot guttene. I den norske oversettelsen sies det at de møtte på Fowler under «en ferie i vår». Det er for øvrig i den amerikanske utgaven at vi får vite at Fowler holder til i Baltimore. I den norske utgaven sies det bare at de drar til et sted i Maryland.

// I boka sier Fenton Hardy at han vil gå gjennom kartoteket for å se om han har noen forbrytere der som har spesialisert seg på hestetyverier, fordi «vi har jo hatt lignende saker tidligere». Det virker å være en liten henvisning til den originale utgaven av «The Sinister Signpost», som på norsk ble utgitt som «Hardyguttene går i dekning». Vi har i hvert fall aldri hørt om lignende saker tidligere i serien, utenom denne – som til gjengjeld er svært lignende.

// Vi noterer nok en ny hobby for Chet: Denne gangen utvikler han rakettmotorer for sykler(!), og hobbyen kommer naturligvis til nytte i mysteriet.

The Sinister Signpost (revidert utgave)Hovedkarakterer:
Frank Hardy
Joe Hardy

Andre faste karakterer:
Fenton Hardy | Laura Hardy | Chet Morton | Tante Gertrude | Ezra Collig | Iola Morton | Herr Morton | Fru Morton | Museumsdirektør Scath | Biff Hooper | Tony Prito | Jack Wayne

Gjestekarakterer:
Keith Alden | Roger Alden | Vilno Sigor | Barto Sigor | Norman Dodson | Beaver | Kurt | Slade | Tadlow | Doktor Mills | Jim Markus | Speed Johnston | Fred Evans | Politiinspektør Swaze | Ronald Clause | Marty Tempson | Detektiv Tanner | Steve Benson | Politifullmektig Monroe | Dillon (omtales)

Locations:
Bayport (Strandveien, Bayport flyplass) | Clayton | Baltimore, Maryland | Haversville, Vermont | Myles City, Vermont

Liams vurdering:
Denne er bedre enn originalen, heldigvis. Men det er ingen stor bok, dette heller. Den driver for så vidt godt framover, det bare mangler det lille, store ekstra. Jeg har alltid syntes at fabrikkmysterier og industrihemmeligheter er et litt kjedelig tema, og dette blir helt på det jevne. Det utvikler seg i riktig retning, mens slutten blir en tanke for brå. En helt ok bok, intet mer.

Har du lest 'Hardyguttene og de mystiske strålene'? Legg igjen en kommentar under!