The Disappearing Floor<< Forrige bok
      Neste bok >>

ORIGINAL UTGAVE:
Nummer: 19
Utgitt: 1940
Sider: 218
Skrevet av: John Button
Synopsis: Edna C. Squier
Forsideillustrasjon: Paul Laune
Norsk tittel: Hardyguttene og bankrøverne

Handling:
Sammen med Chet Morton drar Frank og Joe på telttur, men rekker ikke engang å slå opp teltet før de er innblandet i et nytt mysterium.

De støter nemlig på guttenes far, som jakter en bande med bankrøvere, og de tre guttene setter straks igang med å hjelpe Fenton Hardy i hans nyeste sak.

Jakten på kjeltringene fører dem til et mystisk hus som tilhører en gammel klassekamerat av tante Gertrude, som tilsynelatende er en gal oppfinner. Huset hans er i hvert fall fullt av merkelige rom som flytter på seg, innretninger som fryser mennesker til is, og knapper og kontroller som er umulige å skjønne seg på.

Samtidig har oppfinneren selv åpenbart en skrue eller to løs, ettersom han stadig er på jakt etter åndene som hjemsøker ham.

Hva er det egentlig Hardyguttene har rotet seg opp i? Hvordan kan rommene i det mystiske huset plutselig forandre seg helt? Finnes det noen logisk forklaring på det hele?

   As the strange callers sloshed through the mud toward the rambling mansion a hunched-over, bewhiskered old man who was inside the building was rubbing his gnarled palms together in fiendish glee. He put out the lights in the oddly littered room where he stood.
   "Hah, ghosts! Do I hear ghosts? The rain drips, drips, but I hear squashing sounds," he babbled. "Squashing sounds mean ghosts. Hah!"
   He peered closely at a panel of strange-looking switches and criss-crossed wires on a heavy wooden table.
   "Let me see, perhaps I shall press this button. No, I shall twist that knob. The question is, shall we have fire--or ice--or ghosts? Ha-ha-ha! We shall have fire or ice--but no ghosts! No, sir. Ghosts steal money. But no ghosts will steal my money!" The shrill voice rose to a scream of ecstasy.

Persongalleri:
Se den norske utgaven for utfyllende persongalleri.

Vurdering:
Mens jeg leste denne boka, var jeg sikker på at det fantes to alternativer: Enten var John Button full da han skrev den. Eller så var han høy. Alt er som nevnt usammenhengende, tilfeldighetene råder mer enn noen gang, og det er nærmest umulig å følge med på hva som egentlig skjer. Samtidig har jeg lest at manuskriptet som Button fikk tildelt var grunnlaget for alle de håpløse prinsippene, og dermed går det ikke bare an å skylde på forfatteren. Strykkarakteren er litt tøff å gi, for jeg skal ikke nekte for at det til tider er underholdende å forsøke å følge med på handlingen. Men det holder bare ikke. Alt er kaos, alt. Men les den. Så skjønner du hva jeg mener.


The Disappearing Floor, revidert utgaveREVIDERT UTGAVE:
Utgitt: 1964
Sider: 192
Skrevet av: James D. Lawrence
Synopsis: James D. Lawrence
Forsideillustrasjon: John Leone
Norsk tittel: Hardyguttene og strålepistolmysteriet

Handling:
En gruppe forretningsfolk har gitt Fenton Hardy i oppdrag å etterforske en serie juveltyverier, der vaktene og andre mennesker innblandet ser ut til å ha mistet hukommelsen for en kort periode mens tyveriene har pågått.

Han ber sønnene om hjelp, og når Frank og Joe holder øye med en mistenkt i saken støter de på en skrekkslagen Chet Morton. Han har nettopp sett et spøkelse og kommet over et mystisk gulv i skogen . som plutselig ser ut til å ha forsvunnet.

Og dermed er moroa igang.

Det mystiske opptrinnet skjedde i nærheten av det beryktede huset til den avdøde Jerome Perth, og guttene får snart mistanke om at juveltyvene skjuler seg i huset.

Det viser seg imidlertid at en universitetsprofessor har kjøpt huset, etter at han brått sa opp sin stilling ved universitetet. Kan den respekterte mannen ha noe med kjeltringene å gjøre? Og hva er det som skjuler seg på den mystiske eiendommen?

   "Let's try those lighted windows on the first floor," Frank suggested.
   The boys crept close enough to peer inside. Bookshelves, a desk, chairs, a bureau, and a bed lined the walls of the room.
   "This must have been Jerome Perth's bedroom-study," Joe whispered.
   He brought his face up closer to the pane for a better view, then gave a cry of astonishment. "Frank, look! The room has no floor!"

Persongalleri:
Se den norske utgaven for utfyllende persongalleri.

Vurdering:
Dette er en av de bøkene som er spennende nok å lese, men som glemmes fort når den legges vekk. Heldigvis er den et langt år bedre enn originalen, som egentlig bare er en farse. Dette er en grei historie, som blir et bitte lite hakk komplisert, men som klarer å holde på det meste av spenningen hele veien. Selv om hele handlingen foregår i Bayport, klarer forfatteren å gjøre handlingen variert likevel. Godkjent, men ikke noe mer.

Forsider:

USA original tekst, 1940.
Paul Laune.
USA revidert tekst, 1964.
Paul Laune.
UK revidert tekst, 1971.
Peter Archer.
UK revidert tekst, 1985.
Ukjent.
UK revidert tekst, 1988.
Ukjent.
UK revidert tekst, 1992.
David Browne.


Har du lest 'The Disappearing Floor' på engelsk? Legg igjen en kommentar under!