Da den aller første Hardy-boken, «The Tower Treasure», ble utgitt i 1927, hadde Edward L. Stratemeyer og hans Stratemeyer Syndicate allerede i en årrekke sørget for underholdende litteratur for unge gutter og jenter.

Så tidlig som i 1899 ga Edward Stratemeyer ut sin første bokserie, «The Rover Boys», som ble en stor suksess blant de yngre leserne. Stratemeyer selv skrev bøkene under pseudonymet Arthur M. Winfield, og serien la grunnlaget for det som skulle bli en rekke suksessfulle bokserier i årene som kom – de 30 utgivelsene mellom 1899 og 1926 solgte i over fem millioner eksemplarer.

Ingen hadde gjort dette før. Ingen hadde gitt ut kronologiske seriebøker rettet mot barn, og med et enklere språk, men likevel i en «voksen» innpakning, og reaksjonene var blandede. Mange mente at bøkene forhindret barn i å lese virkelig litteratur, og bøkene ble boikottet i mange biblioteker. Selv lot ikke Stratemeyer seg påvirke. Allerede i 1901, da bøkene hans ble forbudt i Newark Public Library, uttalte utgiveren følgende:

Personlig bryr det meg ikke særlig mye. Å fjerne dem fra biblioteket har mer enn tredoblet salget i Newark.

I 1904 skrev Stratemeyer den første av bøkene i serien om Bobsey-barna, og året etterpå grunnla han Stratemeyer Syndicate. Fra nå av økte utgivelsene i kvantitet. Noen ble mer suksessfulle enn andre, men alle bøkene fulgte samme regler:
  • Alle bøker skulle være del av en lengre serie.
  • For tidligere å kunne si om bokserien var en suksess, skulle de første utgivelsene av en serie publiseres samtidig. Disse første nummerne ble ofte referert til som «breed», eller en «avling» på norsk.
  • Bøkene skulle skrives under pseudonymer. Dette for å skape et inntrykk av kontinuitet i forfatterskapet, selv når en forfatter døde, og dermed skjule det faktum at serien ble skrevet av flere forskjellige skyggeforfattere.
  • Bøkene skulle være så lik «voksenbøker» som mulig, med lignende bokbinding og skriftstyper.
  • Bøkene skulle ha en forutsigbar lengde.
  • Kapitler og sider skulle slutte midt i en situasjon, slik at leserne ikke klarte å legge bøkene fra seg.
  • Hver bok skulle starte med en rask oppsummering av tidligere bøker i serien, for å promotere bokserien.
  • Bøkene skulle også helst slutte med en teaser for neste bok i serien.
  • Bøkene skulle koste 50 cent, i stedet for den normale bokprisen på 75 cent, 1 dollar eller 1,25 dollar.
  • Og karakterene i bokseriene skulle ikke bli eldre eller gifte seg. Hovedkarakterene i tidlige serier som «The Rover Boys», «Tom Swift» og «Ruth Fielding» ble eldre og giftet seg, men salgstallene stupte etter dette, noe som førte til at regelen ble etablert. 

I alt satte Stratemeyer og hans syndikat i gang over 100 ulike bokserier, ført i pennen av skyggeforfattere, men mange av disse var kortlevde. Tabellen under viser noen av de mest suksessfulle Stratemeyer-seriene:

Utgivelse: Forfatternavn: Utgitt: Utgaver:
The Rover Boys Arthur M. Winfield 1899-1926 30
The Bobbsey Twins Laura Lee Hope 1904-1979 72
Tom Swift Victor Appleton 1910-1941 40
Bomba, the Jungle Boy Roy Rockwood 1926-1938 20
The Hardy Boys Mystery Stories Franklin W. Dixon 1927-2005 190
Ted Scott Flying Stories Franklin W. Dixon 1927-1943 20
Nancy Drew Mystery Stories Carolyn Keene 1930-2003 175
Dana Girls Mystery Stories Carolyn Keene 1934-1979 34
Tom Swift, jr. Victor Appleton II 1954-1971 33
(Se listen over alle syndikatets serieutgivelser her.)

I 1930 døde Edward L. Stratemeyer, og de to døtrene Harriet Stratemeyer Adams (f. 1892) og Edna Stratemeyer Squier (f. 1895) arvet syndikatet. I løpet av få år hadde Edna solgt sine eierandeler til storesøsteren Harriet, som fortsatte å produsere de mest suksessfulle seriene og videreutvikle nye serier.

På 1950-tallet Adams å revidere de tidligste utgavene av Hardy- og Nancy Drew-serien. Hennes motivasjon var først og fremst et ønske om å gjøre bøkene mer moderne. Grosset & Dunlap, forlaget som publiserte de aller fleste Stratemeyer-bøkene, ønsker imidlertid også å fjerne rasistiske undertoner i bøkene. Adams mente dette var unødvendig, men forlaget sto på sitt: De hadde mottatt stadig flere klager fra foreldre som var fornærmet over stereotypene som ble presentert, spesielt i Hardy-bøkene.

På tross av den store suksessen var det få – om noen, utenfor Stratemeyer-syndikatet – som visste om dets eksistens. Syndikatet hadde alltid forsøkt å skjule sin eksistens, og skyggeforfatterne signerte sågar under på at de ikke kunne avsløre deres forfatterskap.

Men mot slutten av 1970-tallet mente Harriet Adams at det var på tide å forflytte utgivelsene over fra hardcover til paperback, noe Grosset & Dunlap var uenig i. Sistnevnte saksøkte Stratemeyer Syndicate for «kontraktsbrudd, overtredelser av åndsverksloven og urettferdig konkurranse», og søksmålet førte også til at syndikatets eksistens ble kjent.

Resultatet av søksmålet var at Grosset & Dunlap ble gitt rettighetene til bøkene som forlaget allerede hadde publisert, mens Stratemeyer Syndicate sto fri til å ta fremtidige bøker til andre forlag. Det endte med at forlaget Simon & Schuster kjøpte rettighetene til å publisere nye bøker.

Adams døde i 1982, og fem år senere kjøpte Simon & Schuster opp syndikatet. Simon & Schuster overlot til Mega-Books, et bokprodusentselskap, å ta seg av skriveprosessen for de videre utgavene.